Velkommen, Heléne Mellquist!
Heléne vokste opp på et skogsbruk i Skåne, studerte internasjonal økonomi på Göteborgs Universitet og startet sin karriere i Volvokonsernet i 1988.
- september fikk hun en ny rolle – Administrerende direktør på VolvoPenta. Varmt velkommen inn i Penta-familien, Heléne!
Så gøy å ha deg på besøk her hos Imatech, Heléne! Du har en lang og fremgangsrik karriere bak deg, men hva var din aller første jobb?
Min første jobb utenfor familiebedriften var på «handelsträdgård». Det var veldig gøy! Det aller beste var å være tett på kundene.
På grunn av arbeidet på «handelsträdgården» har jag mye kunnskap om planter og kan lage fine buketter. Det tror jeg ikke folk forventer seg.
Hva var din første jobb i Volvokonsernet?
I 1988 begynte jeg som regnskapsfører og hadde ansvaret for regnskapet for Volvo Trucks. Det var fantastisk å begynne med det, fordi da fikk jeg innsyn i alt fra produktutvikling helt ut til marked – med en gang.
Jeg begynte å jobbe straks etter studiene og trodde først jeg skulle bli i 1-2 år før jeg søkte meg videre. Det gjorde jeg også, men jeg ble i Volvo-gruppen.
Og nå er det altså Volvo Penta som gjelder. Når fikk du ditt første møte med Volvo Penta?
Det aller første møtet jeg fikk med Volvo Penta var da jeg begynte å jobbe med hele konsernet, under midten av 90-tallet. På den tiden var Penta det lille selskapet som alltid var litt morsommere.
Selv om det var ganske tøft resultatmessig, så hadde Volvo Penta en helt annen familiefølelse enn mange av de andre selskapene. Så var det mer glamorøst, somt når PG dro ut til Krossen og dykket for eksempel. Men det er jo lenge siden!
Har du fortsatt det bildet?
Nei (Heléne ler). Og det må jeg si – jeg jobbet på Penta på slutten av 90-tallet i rundt tre år, men det Penta som jeg kom tilbake til er et helt annet selskap. Jeg er utrolig imponert over at selskapet har kunnet bevare den marine virksomheten så bra, så lønnsom som den er, og samtidig ha etablert en virksomhet innen industri med enorm vekst. Jeg tror det er industrihistorie, om jeg skal være ærlig.
Hvilke forventninger har du når du går inn i rollen som Administrerende direktør?
Forventninger og forventninger. Målsetninger kanskje. Vi har en fantastisk grunn å stå på, og derfra har vi uendelige muligheter når hele bransjen går mot store endringer innen teknikken i flere retninger – ikke bare når det gjelder motorer.
Vi prater mye om electromobility, men vi har store endringer som må gjennomføres, også i den delen som Imatech representerer – som digitalisering av service og connectivity. De endringene som vi skal gjennomføre vil merkes, men kjernen i Volvo Penta vil vi fortsatt kunne kjenne igjen. Den skal ikke endres.
Til noe helt annet – hvordan skulle en kollega beskrive deg?
Mange skulle nok beskrive at jeg liker å lede og vokse i organisasjoner, at jeg er inkluderende og liker blandede team. Når det gjelder svake sider skulle de nok si at jeg i blant kan være for mye på 10 000 meters høyde. Eller snarere, jeg bryr meg ikke om detaljer. Jeg synes derimot at alle rundt meg skal være empowered å ta tak i detaljer på egen hånd.
Vi på Imatech har et antall ulike kjerneverdier som vi ønsker skal lyse gjennom arbeidet vårt. Hvilke av disse ordene identifiserer du deg mest med?
Jeg drives av å lære meg nye saker hele tiden, så dette med inspirasjon idéer er veldig viktig for meg. Men – jeg ville aldri gjort noe uten hjertet. Gjør man noe uten empati så glemmer man hvor man står, for man skal ha med alle mennesker i det også. Så det er den kombinasjonen.
Imatech finnes jo i både Sverige og Norge, og det finnes så klart både likheter og forskjeller. Hva forbinder du med respektive land?
Ja, det er veldig ulike land! Jeg har jobbet mye med begge. Sverige har jo en industrihistorie, der det er veldig lange prosesser. Vi er flinke på å bygge opp, fra skog og jern frem til de raffinerte produktene vi har i dag. Det er vår kjerne..
Norge er noe helt annet, der er det traders mentality. Man er mer «snabbfotade», raske til å endre seg. Vi kan lære ganske mye av hverandre.
Jeg husker en gang jeg satt og drakk øl med min norske styreleder, vi testet litt ulike ølsorter. Han bestilte inn en øl, så på meg og sa «nå skal jeg gjøre noe veldig norskt (vi var i Sverige). Deretter sa han til servitøren «du, denne ølen var ikke god, jeg vil ha en annen». Noen ganger trenger vi å tenke nettopp sånn, ikke sitt å plag deg selv – test noe annet!
Har du et ukjent talent, Heléne?
Ukjent talent vet jeg ikke, men jeg har sunget veldig mye, både solo og i kor. Det var min store greie frem til jeg var rundt 20 år. Dessverre gjør jeg ikke det lenger. Jeg hadde gjerne plukket det opp om jeg hadde tid.